Totimers frekvens og sovekupé – to regioner, ulike behov – ulike tilbud

Sørlandsbanen er langstrakt og behov og bruksmønster varier underveis. Vest for Kristiansand er der mye dagpendling, i Rogaland er behovet annerledes. Etter beslutningen om å beholde sovekupéene har engasjementet, sinnet og frustrasjonen kommet tydelig til uttrykk gjennom avisartikler, politiske uttalelser og spørsmål fra flere stortingsrepresentanter til samferdselsministeren.

Vi er glad for at departementet vektlegger miljø- og klimaaspektet i argumentasjonen for sovekupéer. Dagpendlingen i Vest-Agder har også sterke innslag av samme aspekter. Et godt togtilbud gjør at foreldre i Kvinesdal kan se barna reise sikkert med toget til skole og studier i Kristiansand i stedet for å kjøre på det som er omtalt som den siste dødsvei, E-39. Det samme gjelder når samboeren/ektefellen kan parkere bilen trygt på stasjonen og bruke reisetiden effektivt til å lese eller slappe av i stedet for å kjøre på mørke, svingete og isglatte vinterveier.

Ordførere i kommunene langs Sørlandsbanen kan glede seg over at ungdommen bor lengre i bygda eller kan flytte tilbake etter endt utdannelse fordi det er mulig å pendle til interessante og utfordrende jobber i Kristiansandsregionen. Det er god bruk av regionen, veikøene rundt Kristiansand vokser men toget utgjør et reelt alternativ til bilen – toget suser forbi.

Derfor var gleden stor da NSB presenterte planene, endelig skulle vi få et tilbud som vi har ettspurt lenge, økt frekvens – faktisk totimers frekvens. Skuffelsen var stor nå departementet brått sa nei til totimers frekvens – i alle fall i første omgang. Vi trenger bedre dagtilbud på Sørlandsbanen, på samme måte som sovekupéene er etterspurt fra Stavanger. La oss stå sammen og kjempe for et bedre tilbud, både på dag og natt – det vil alle tjene på. For trafikk avler ny trafikk, miljøvennlig og trafikksikker trafikk.